Hva innebærer CBAM

EU vedtok i 2023 en mekanisme som skal prise utslipp fra produksjonen av noen bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. Dette vil i første omgang gjelde sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.

CBAM-ordningen skal hindre at produksjon flyttes til land med lavere karbonprising.

De nye reglene skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990.

Forenklinger

Den 29. september i år vedtok Rådet endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger med blant annet tiltak for bedre etterlevelse og for å effektivisere CBAM gjennom forenklet rapportering. Blant endringene er et unntak for aktører som importerer mindre enn 50 tonn CBAM-varer per år med unntak for elektrisitet og hydrogen.

I dag unntas også varepartier med en verdi under 150 euro fra regelverket.

Dette innebærer at færre importører vil omfattes av regelverket.

Lovforslaget fra regjeringen

Lovforslaget fra regjeringen har som formål å gjennomføre forordning i EU 2023/956 om opprettelse av en karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM-forordningen i norsk rett. Regjeringen la i mars 2026 frem en egen lovproposisjon for Stortinget som behandlet saken 8. juni 2026.

Stortinget vedtok 8. juni 2026 den nye loven om karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM-loven) samt samtykke til å innlemme EUs CBAM-forordning i EØS-avtalen. Loven legger til rette for at den nye CO₂-avgiften på import av varer innføres i Norge 1. januar 2027.

Regjeringen ønsker å etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i egen forskrift når disse innlemmes i EØS-avtalen.

Målet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje fra EØS-området. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp, og innebærer at det settes en pris på utslipp fra disse varene som er produsert i tredjeland når de importeres til EØS. CBAM skal sikre at europeiske og norske bedrifter ikke utkonkurreres av varer produsert i land med svakere klimatiltak. Mekanismen fungerer ved at importører må betale en avgift som tilsvarer CO₂-prisen varene ville hatt dersom de var produsert innad i EØS.

I Norge er det et mål at regelverket skal tre i kraft fra 1. januar 2027, og at CBAM-deklarantenes første rapportering via CBAM-erklæringer skal sendes inn i 2028 for utslipp fra CBAM-varer som ble importert i 2027.

Importører av CBAM-varer over en samlet terskelverdi må søke om autorisasjon som CBAM-deklarant hos ansvarlig myndighet for å kunne importere varene. Importører får deretter plikt til å levere CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra produksjonen av disse varene i tredjeland.

EØS/EFTA-landene er i dialog med EU-kommisjonen om nødvendige avklaringer og tilpasninger før innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen. Foreløpig foreligger det ikke vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-ordningen i EØS-avtalen. Det er fortsatt dialog med EU-kommisjonen for å avklare de tekniske og juridiske tilpasningene som kreves før en formell beslutning kan tas.

Dersom det foreligger tilstrekkelig informasjon om en EØS-komitébeslutning i tide til lovforslaget skal sendes til Stortinget, vil endringsforordningen også kunne gjennomføres i CBAM-loven gjennom inkorporasjon. Dersom det ikke er tilfellet, foreslår regjeringen at endringsforordningen midlertidig gjennomføres i forskrift ved at det tas inn en hjemmel i CBAM-loven.

Fristen for å sende høringssvar var innen 2. januar 2026.

Alle som ønsket det, kunne uttale seg, selv om de ikke var oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og publiseres på regjeringen.no.

Importører av CBAM-varer må ha godkjenning

Bedrifter som importerer CBAM-varer, må søke om en godkjenning/autorisasjon. Kun godkjente importører kan importere CBAM-varer til Norge etter at regelverket trer i kraft.

Søknaden sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal som er en del av CBAM-registeret, og den behandles deretter av Skatteetaten, som vil være autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.

Når en importør er godkjent, vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret som importøren får tilgang til. En godkjent importør er omtalt som en «CBAM-deklarant» ifølge regelverket.

Årlig deklarering og rapportering av CBAM sertifikater

Gjennom CBAM-registeret skal importøren hvert år deklarere fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende utslipp. Deklarasjonene skal dekke mengde importerte CBAM-varer og tilhørende klimagassutslipp fra produksjonen av disse varene.

Importørene skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-produkt allerede har betalt en karbonpris for produktet, kan importøren søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.

Prisen på CBAM-sertifikater skal baseres på den gjennomsnittlige ukeprisen på auksjonerte kvoter i EUs klimakvotesystem.

Selv om CBAM-erklæringen skjer årlig, skal CBAM-deklaranten ved utgangen av hvert kvartal sørge for å inneha CBAM-sertifikater som dekker minst 50 prosent av forpliktelsen.

CBAM-sertifikater er ikke fritt omsettelige. Dersom CBAM-deklaranten har kjøpt for mange CBAM-sertifikater, kan CBAM-deklaranten selge sertifikater tilbake til Europakommisjonen for samme pris som sertifikatet er kjøpt for via den felles handelsplattformen.

CBAM-deklaranten kan selge tilbake opp til 50 prosent av sertifikatene den har kjøpt i løpet av foregående kalenderår.

Flere myndigheter vil få oppgaver etter CBAM-regelverket

CBAM-regelverket er beslektet med både toll-, skatte- og klimakvotelovgivningen. Myndighetsoppgavene i norsk forvaltning vil bli delt mellom Miljødirektoratet som hovedansvarlig og koordinerende myndighet og Skatteetaten som ansvarlig for autorisering av importører.

Tollvesenet vil kontrollere at forbudet mot import av varer uten autorisasjon som importør av CBAM-varer overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres automatisk til CBAM-registeret.

Det vil være Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret, og som fører oversikt over autoriserte importører i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser, vil saken oversendes nasjonale myndigheter som følger opp den enkelte importøren.

Viktig med forberedelser

Det er viktig at de som berøres av CBAM-regelverket, følger med på regjeringens og Miljødirektoratets hjemmesider.

Bedrifter som importerer CBAM-varer, må søke om en godkjenning/autorisasjon til EU-kommisjonens CBAM-portal i god tid før 1. januar 2027. Kun godkjente importører kan importere CBAM-varer til Norge etter at regelverket trer i kraft. Deretter behandles søknaden av Skatteetaten som vil være autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.

Det må tas høyde for at det kan komme endringer som kan påvirke dette. Regjeringen og Miljødirektoratet vil oppdatere så fort de har mer informasjon, så det er viktig å følge med fremover når CBAM-ordningen er blitt inkorporert i norsk rett.